Turen kostet 1500 bath(300 kr), tar 16 timer, og ma betale 500 bath(100 kr) for visum pa grensa.
Erik kjorte meg pa scooter til kaja kl 22, og jeg kom meg pa natt-fergen. Var en kahytt der med mange koyesenger hvor man kunne sove, men alle var opptatte, var heller ingen madrasser igjen. Sa jeg la meg overst pa dekk, hvor det la mange andre med madrasser + noen som satt pa benker. Jeg la meg ned ved siden av en madrass pa et slags tregulv, pakket meg inn i bukse og sarong, skrudde pa ipoden, og la meg ned. Litt hardt underlag, men helt ok. Vi begynte a kjore, og jo lenger ut pa vannet vi kom, bort fra lyset, jo nydeligere var det. Tusenvis av stjernen som lyste opp, og sa mange stjerneskudd.Var en helt fantastisk opplevelse, og jeg not det til jeg sovnet!! Vaknet litt innimellom, men satt meg opp kl 4, 1 time igjen a kjore med baten, og vi kjorte langs en fiskehavn. Det luktet sterkt fisk, og det var allerede mange fiskebater ute og liv pa havnen. Sprott a se det darlige utsrtyret de har i forhold til det som blir brukt hjemme.
Kom frem til Chumpong ca kl 5, og alle ble fordelt pa flere minibusser. Tok litt tid for vi kom oss avgarde + etter a ha kjort i 5 min, matte vi kjore tilbake til havnen, fordi to engelske jenter trodde de kunne legge igjen de store sekkene sine pa baten, noe de ikke kunne, ettersom vi skal ta en annen bat tilbake... Flaks at de fant det ut sa foret, og flaks baten ikke hadde dratt fra kajen. Sjaforen var ble stressa og irritert. Det var en syk tur med minibuss til Rangon i 2 timer!! Provde a sove, men sjaforen kjorte som en MADMAN(!!), sa turte ikke annet enn a folge med pa veien... La i 140 km i 50 sonen, hvor det var krappe(!!) svinger + at han hadde noen syke forbikjoringer, hvor han hadde null utsikt fremover, og det var kun flaks at vi ikke krasjet med noen eller at minibussen veltet i svingene!! Hjalp ikke at amerikaneren ved siden av meg fortalte at den storste arsaken til dodsulykker blant turister i Thailand, var velting/krasjing med minibuss...
Ikke nok med det!! Alle i bussen sov, borsett fra amerikaneren ved siden av meg og jeg. Og vi la plutselig merke til at sjaforen stilte inn speilet sitt pa larene til hun blonde jenta som satt i passasjersetet ved siden av han + sa ned pa henne hele tiden, mer enn pa veien, jenta sov...Han sa ogsa bakover i bussen for a se om alle sov. Plutselig ser vi sjaforen ta pa laret til jenta, som da heldigvis vakner, men ikke helt skjonner hva som har skjedd, sa legger seg til a sove igjen. Amerikaneren og jeg begynner a prate hoyt, slik at sjaforen skal skjonne at vi er vakne. Sjaforen stiller da speilet inn pa oss og kikker bak pa oss hele tiden, for a se om vi folger med, og det gjor vi, stirrer tilbake! Ser han prover a narme seg jentas lar igjen, men da han ser at vi folger sapass med, trekker han seg tilbake igjen, og det skjer heldigvis ikke mer pa turen! NASTY altsa!! Og glad ingen satt pa med han alene!! Det varste er at man ikke kan gjore noe med det heller...Skikkelig ekkelt og skummelt!!
Vi pratet med jenta om det etterpa, og fortalte henne hva som hadde skjedd, hun var takknemlig for at vi hadde passet pa! Hun sa hun trodde hun hadde kjent en hand pa laret sitt da hun sov, men hun var ikke sikker! Vi fortalte det til resten av folka som satt pa i bussen ogsa.
Kom frem til Rangon og oppdaget at jeg hadde over-stay en dag for mye... Sa matte inn pa et kontor, skrive under pa noen papirer, betale 500 bath for overstay 1 dag, og sa var alt i orden. Matte da i ko for a sjekke ut av Thailand, betalte 500 bath til for visum inn igjen. Far da visum i Thailand for 15 nye dager, og det holder akkurat for jeg drar til Bali igjen!
Vi matte sa kjore over en stinkende elv i en longtale bat, tok ca en halvtime, og sa kom vi frem til Burma/Myanmar.
Pa havnen etter at jeg sjekket ut av Thailand. Batene skal ta oss over til Burma, og dett er et slags ingenmannsland, hvor du er verken i Burma eller Thailand.
Sprott a vare i Burma, men ogsa litt kult! Gikk ikke inn i selve byen/landet, men var pa et kontor/immigation og fikk stemplet oss bade ut og inn i Burma pa samme gang. Synes det er litt sprott at man kan ta slike visa runs sa apenlyst, men passet meg bra! Var kun en liten port som ikke var stengt som skilte oss fra Burma, men vi fikk ikke ga inn fordi vi allerede hadde stemplet oss ut av Burma. Masse kids og tenaringer som kunne gjore arend for oss, noen fikk de til a lope inn i en kiosk i Burma og kjope avis + diverse. De provde ogsa a selge oss alt fra sigaretter og whiskey til viagra piller og i det hele tatt. Noen som gjorde det, og kidsa kom faktisk tilbake med vekslepengene, selv om de tok litt overbetalt for ting. De sa det var den riktige prisen og at vi bare kunne ga a sjekke det, men de visste jo godt at vi ikke kunne ga inn der. Folk i Burma ser litt annerledes ut enn andre folk i Asia synes jeg, de er litt bredere i ansiktet + har oyne som sitter litt langt fra hverandre + ekstra morke. Vet ikke om det faktisk er slik, eller at det kun er folkene langs kajen som er slik...
Burma/Myanmar
Dro tilbake med bat, og matte stoppe pa en oy, hvor det kom mange fra militarpolitiet ombord pa baten for a sjekke pass og sekkene vare. Men de var superhyggelige, og smilte og vinket lenge til oss da vi dro derfra. De gikk rundt med en slags batong i tre...
Militaer politiet som vinker hade til oss...
Kom tilbake til Rangon, og matte "sjekke inn" oss igjen i Thailand. Vi var ganske mange, sa tok lang tid + at det var kun ei dame som stod og stemplet oss inn igjen, og hun var ikke sarlig rask... Fikk forresten stempel i passet mitt fra Burma, og det synes jeg er veldig kult!!
Sjaforen var ble superstressa igjen, og sa vi ikke kom til a rekke baten tilbake til Koh Tao om vi ikke kom oss avgarde snart, og det var siste baten som gikk.... Men ikke var feil at ting tar tid, og det burde de jo medberegne... er digg at alt gar rett etter hveramdre uten mye venting her og der, men er rart at de ma kjore som et helvete, for at man skal rekke ting...
Fikk dratt derfra kl 11, og det skulle ga, men sjaforen kjorte fortsatt som en garning!! Men satt na pa med en annen sjafor enn tidligere, og stolte mer pa han, selv om det gikk fort her ogsa... Klarte a sovne i en time, og det gjorde alle andre i bussen ogsa.
Da vi narmet oss, vaknet alle, og vi begynte a bli stressa... Klokken narmet seg 13, og vi begynte a se for oss at vi matte bli igjen i Chumpong over natten om vi ikke rakk baten... Dette hadde ikke vart noe sarlig, i og med at jeg ikke hadde noe mer penger igjen med meg, ettersom jeg matte betale overstay, og hva om Sofie og erik hadde tenkt til a dra i morgen tidlig + at de ville blitt bekymret om jeg ikke kom tilbake, hadde ogsa alle tingene mine i bungalowen der...
Sjaforen var lost, og visste ikke helt hvor han skulle kjore, satt i tlf hele tiden, antageligvis for a hore om veien. Han kjorte feil vei langs vannet, og vi sa baten i motsatt retning, ganske langt bort og na var kl 13.20(baten skulle ga kl 13), sa vi ropte til sjaforen at han matte snu, og vi matte guide han til kajen...
Baten ventet heldigvis pa oss, men vi matte lope en veldig lang kaj, mens baten tutet pa oss.
Alle veldig glade for a faktisk ha kommet med baten, sa vi satt oss pa dekk og tok oss en ol og jublet! Kun 2 timers battur med katamaran tilbake til Koh Tao, og ble kjent med mange hyggelige dykkeinstruktorer. Avtalte a kanskje mote hun ene i kveld, eller henge med henne pa KOh Tao en annen dag! Carey fra San Fransisco.
Ettersom jeg ikke hadde mere penger igjen(jeg brukte de aller siste pa olen pa baten...), hadde jeg ikke rad til taxi, sa gikk fra kajen og tilbake til der vi bor. Men var bare glad for at alt hadde ordnet seg og at jeg hadde overlevd turen, sa gikk og smilte for meg selv der jeg gikk bortover stranden.Fant Sofie og Erik pa stranden, og vi badet litt, foler seg alltid sa mokkete etter en slik tur.
Endelig tilbake i Koh Tao, og med fornyet visum, yohoo!! Men en veldig merkelig og spesiell tur til Burma, d ma jeg si....
Når kommer du hjem igjen Ida? Savner deg :( Gleder meg til å høre fra deg om hvordan det var i Asia :)
SvarSlettKlem <3